11 beste fremgangsmåter for effektiv resultatstyring | ProjectPractical.com (2023)

Begrepet resultatstyring er synonymt på enhver arbeidsplass noen jobber på. Medlemmene av et selskap spiller en likeverdig rolle i å overvåke deres resultatstyring, formelt eller uformelt. Resultatstyring er en prosess med flere aktiviteter og resultater for å effektivt oppfylle målene som er etablert i en bedrift. I de fleste tilfeller er ytelsesstyringsstandarder satt opp og organisert av arbeidsgivere eller ledende ansatte. Personen som er ansvarlig for å styre ytelsen må angi oppgavene og resultatene som forventes, gi regelmessig tilbakemelding, gi coaching, overvåke ytelse og så videre. Resultatstyring er ikke bare fokusert på produktet, men også prosessene for å oppnå de ønskede målene.

God resultatstyring sikrer gjensidig forståelse og engasjement for både ansatte og ledere. Ansatte kunne føle seg tilkoblet og motivert til å utføre jobben sin mens ledere ville forvente og være sikret bedre ytelse blant ansatte.

Det er mange strategier som kan gjøres for å forbedre ytelsesstyring i en organisasjon. I denne artikkelen vil forfatteren liste ned elleve beste praksiser for effektiv resultatstyring.

1. Sette benchmark

Ytelsesbenchmarking er avgjørende spesielt foroppstartsbedrifter eller selskaperi å evaluere konkurranseposisjonen i deres feltmarked. Dette vil tillate dem å sammenligne ytelsene, produktene og tjenestene fra eksisterende vellykkede selskaper.

Du kan starte med å sammenligne resultatmålingene og tilnærmingene med andre selskaper. Valgene er enten å referere til det beste selskapet på feltet eller selskaper som gjennomfører en lignende operasjon med din. I benchmarking-prosessen vil visse spesifikke indikatorer bli tatt hensyn til som kostnad, produktivitet, tid eller kvalitet. Benchmarking hjelper et selskap til å være klar over de spesifikke delene som kan forbedres i tillegg til å legge merke til hvilke aspekter som gjør en bedrift mer vellykket enn andre.

Etter at benchmarking er gjennomført, kan det gjøres ytterligere tilpasninger for å forbedre nødvendig, samt prøve ut nye tilnærminger som fungerer godt sammen med de andre selskapene. Benchmarking kan gjøres én eller flere ganger avhengig av bedriftens behov.

2. Involver medarbeidere når de skal etablere mål

Involver dine ansatte så mye du kan når du setter opp mål. Dette vil øke deres forståelse av standardytelsen de forventes å oppnå. Sterkt engasjement kan også trekke ut det beste fra ansatte, da de er best klar over hvilket område de utmerker seg mest. Ved å involvere de ansatte vil dette kunne sikre oppnåelige og realistiske planer da de ansatte selv er godt klar over sine begrensninger gitt oppgavens vanskelighetsgrad og tildelt tid. Det er prisverdig å utfordre seg selv, men bedriften bør unngå å presse og presse de ansatte til det ytterste. Dette vil bare frustrere de fleste involverte. Det er flere retningslinjer som kan refereres til for å lage mål, enten det er kort eller lang sikt, som kan finnes på internett.

3. Forbedre forståelse

Å etablere klare mål er faktisk viktig, men hvor godt forstår de ansatte målene som er skissert av selskapene? De fleste ansatte tar ikke initiativ til å stå frem og spørre om eventuelle forvirringer de hadde om målene etablert av selskapene. Hvordan motvirker vi dette usynlige problemet?

Det kan hjelpe å konsekvent minne de ansatte om målene som er satt av selskapene. Presentasjonen av målene er også et annet viktig aspekt. Ledere kan variere hvordan de presenterer målene, for eksempel i form av grafikk, piktogram eller annen kortfattet, men meningsfull presentasjon. Å holde møter regelmessig kan også hjelpe ansattes forståelsesnivå. For å være mer trygg bør lederne prøve å nærme seg sine ansatte for å kartlegge deres forståelse av målene de forventes å oppnå.

4. Sett opp personlig ytelsesrekord

Oppmuntre ansatte til å ha en følelse av å ha oppnådd oppgavene de har utført. Etter hvert som tiden går, vil det ikke skade å oppmuntre ansatte til å sette opp mer utfordrende mål for dem å nå større høyder og overskride sine begrensninger.

Å bo i en komfortsone anbefales ikke for å opprettholde en sikker plass på markedet. Bortsett fra å opprettholde en god plassering, er det avgjørende å strebe etter bedre ytelse i konkurransen med andre lignende konkurrenter for ikke å bli etterlatt i dagens marked.

5. Bruke programvare for ytelsesstyring

I denne digitaliserte tiden er det vanlig å finne verktøy eller programvare som kan brukes til diverse ting. Resultatstyring er intet unntak. Hvis bedriften din ikke har introdusert og brukt noen ytelsesstyringsprogramvare, er det best å sakte prøve dette ut. Det er mye tilgjengelig og tilgjengelig programvare du kan finne på markedet som kan lette administrasjonsprosessen din.

I tilfelle bedriften din har brukt programvare, men prosessen fortsatt ikke er håndterbar, eller du mottar klager fra de ansatte, kan det være best å se gjennom programvaren som brukes, oppgradere eller vurdere å endre dem. Det er ubestridelig at det meste av programvare er laget for å lette arbeidsoppgavene, men noen programvaregrensesnitt kan være ganske forvirrende å tilpasses i løpet av kort tid. Det anbefales å prøve ut én programvare og vurdere den først. Når jevnheten og bedre ytelsen er oppnådd ved å bruke programvaren, er det bare du som gradvis kan assimilere den i bedriftens eksisterende system.

6. Spor gjeldende ytelse

Et av de enkleste tipsene for å spore fremgangen din er ved å gi en liste-to-do-plan. Dette kan høres middelmådig ut for mange, men effektiviteten er ikke forestående. Det er en av de mest foretrukne måtene på grunn av sin enkelhet. Derfor er det godt nok å oppmuntre de ansatte til å legge en liste over gjøremål et sted de ofte kan se som på bordet eller oppslagstavlen.

Noen av emnene som bør påminnes ofte er analyser, forventninger innenfor en tidsramme, og så videre. Bortsett fra listen som skal gjøres, er det best å jobbe sammen for å lage en ytelsesplan. Denne planen fungerer som blåkopi som berører å nærme seg målene spesifikt. Ved å snevre inn målene til mindre saker, vil ikke de ansatte bli for overveldet over de brede årlige målene. Denne ytelsesplanen kan også fungere som retningslinjer for sporing av ansattes prestasjoner.

7. Gi tilbakemelding

Oppnådde prestasjoner bør også suppleres med konstruktive og konstante tilbakemeldinger. Mens ledere forventer gode prestasjoner fra sine ansatte, forventer de ansatte selv å få anmerkninger om sine prestasjoner.

Ved å gi tilbakemelding på gode prestasjoner, vil det forbedre god atferd blant ansatte og bane en tydelig vei å forbedre seg på. Bortsett fra gode prestasjoner, må ytelsen som ikke har svart til forventningene også gis tilbakemelding. Ved å gi konstruktive tilbakemeldinger eller kommentarer til oppgavene de ansatte jobber med, kan det oppmuntre dem til å forbedre seg, ikke bare av hensyn til bedriftens produktivitet, men også for å opprettholde den gode relasjonen mellom lederne og de ansatte selv. Denne typen betryggende tiltak vil bygge deresindre drivkraftfor å nå sine mål. Bortsett fra samhandling mellom ledere og ansatte om tilbakemeldinger, kan de ansatte også gi fagfellevurderinger mellom hverandre.

Det anbefales å gi tilbakemelding i sanntid, ikke bare under årsmøtet eller medarbeidersamtalen. Det bør også smeltes sammen som en del av bedriftskulturen slik at det ikke er sjeldent at ledere eller ansatte berømmer eller konstruktivt kritiserer hverandres arbeid. Husk at gode prestasjoner fortjener å bli belønnet mens underpresterende oppgaver bør håndteres deretter.

8. Oppmuntre til tilpasning og fleksibilitet

Det er tilfeller hvor mål som er fastsatt synes umulig å nås innen avsatt tid. For denne omstendigheten er det tilrådelig å tillate endringer å gjøres av de ansatte under tilsyn av ledere. Tidlig tilpasning kan bidra til å forhindre at det potensielle problemet forverres og dermed forstyrre ytelsen og moralen til bedriftsmedlemmer.

Noe tilpasning hjelper også med å vurdere relevansen av en oppgave. Dette kan forhindre å utføre irrelevante eller meningsløse oppgaver som anses som uviktige på det nåværende tidspunkt. Men unngå å gjøre endringer for ofte fordi det kan bety inkonsekvenser og inkompetanse i planleggingen blant lagspillerne, bortsett fra å gjøre det vanskelig for de ansatte å øke momentumet igjen.

9. Arbeid med dokumentasjon

Ved styring av alle sektorer i selskapet spiller dokumentasjon en stor rolle i å gi den mest presise informasjonen om ytelser. Det skal ikke være registrert falsk informasjon i dokumentene. Dette er svært viktig for at oppfølgingsprosessen skal kunne gjennomføres effektivt. Tenk om man bestemte seg for å skjule et problem og ikke nevnte det i dokumentasjonen. Hvis saken forverres, vil det skade sektoren eller verre for selskapet som helhet. Ved å være sannferdig i å dokumentere, kan eventuelle problemer løses tidlig, og det kan også registrere enhver forbedring nøyaktig. For å sikre at dette trinnet blir tatt seriøst, anbefales det å gi coaching og konstant opplæring i å ta notater. Ved å få tilstrekkelige ferdigheter i å ta notater, vil hvert bedriftsmedlem kunne inkludere all viktig informasjon som senere vil bli skrevet i dokumentasjonen.

10. Bygg tillit mellom ledere og ansatte

Tillit er en grunnleggende drivkraft for å sikre konstant forbedring av ytelsen. En av de beste måtene å styrke tilliten på er ved å gi organisatorisk åpenhet. I dag forventer de fleste ansatte en bredere grad av åpenhet levert av bedrifter. Åpenhet vil ikke bare bygge tillit fra de ansatte, men også forbedre engasjementet og den generelle ytelsen i en bedrift.

Når ansatte virkelig stoler på selskapet de jobber for, kan de tilpasse sine personlige mål sammen med selskapets mål.

11. Vurdering gjort mer regelmessig

Det har vært mange tilfeller hvor bedriften ser på medarbeidersamtaler som en årlig begivenhet. Dette anbefales ikke på grunn av mange årsaker. For å forbedre resultatstyringen mer effektivt, er det mer tilrådelig å utføre resultatvurderingen minst tre ganger i året. I tilfelle bedriften din har utført en årlig vurdering og besluttet å begynne å gjøre den mer regelmessig, kan du begynne med å gjøre det minst tre ganger årlig. Deretter vil antall takseringer kunne økes gradvis gjennom årene slik at hver lagspiller ikke blir presset med de brå endringene. En regelmessig vurdering utført i et selskap er virkelig fordelaktig og har blitt bevist av eksisterende selskaper.

Konklusjon

Effektiv resultatstyring er grunnleggende på enhver arbeidsplass for å opprettholde orden og forbedring av ens ytelse. Dessuten kan det være avgjørende for å holde styr på mål, enten det er blant de ansatte eller selskapet som helhet.

Noen selskaper vurderer kun resultatstyring årlig. En mer regelmessig vurdering er imidlertid mer anbefalt for å holde oversikt over nåværende ytelse. Dette kan også bidra til å øke motivasjonen og gi et klarere syn på hvor det mangler.

Effektiv ytelsesstyring vil hjelpe både ansatte og ledere med å stemme opp sine strategiske mål, ressurser og system. Den fungerer som sporer slik at selskapets medlemmer ikke kommer på avveie fra selskapets mål.

Arbeidsgivere eller ledende ansatte spiller en viktig rolle i å styre ytelsen i en bedrift. Det er utallige tips og retningslinjer som kan henvises til når du praktiserer effektiv resultatstyring. Disse elleve praksisene nevnt før kan fungere som en kort veiledning for både arbeidsgiver og arbeidstaker på en arbeidsplass som streber etter å foredle sin resultatstyring.